Thomas Piketty på Oslo-besøk:– USA hadde opptil 90 prosent toppskatt. Det ødela ikke kapitalismen

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Økning i et lands formue er ikke noe problem. Problemene oppstår når formuene blir urimelig ulikt fordelt, slik det nå skjer, sa økonomen Thomas Piketty i Oslo.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Deretter var det tilsynelatende enighet mellom Ap-leder Jonas Gahr Støre og NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

Fredag formiddag diskuterte de budskapet fra den franske økonomen Thomas Piketty i Universitet i Oslo sin gamle aula:

– Store ulikheter i et samfunn er en uting.

Piketty er noe av det nærmeste man kommer rockehelt-status for en økonom. Det skyldes hans verdensberømte bok «Kapitalen i det 21. århundre», som fredag utkom på norsk.

Boka dokumenterer hvordan ulikhetene både i inntekt og formue øker verden over, og problematiserer hva det fører til for økonomi og samfunn.

Til ABC Nyheter sier NHO-sjef Skogen Lund etter møtet at hun er for en rimelig likhet i samfunnet, men at det ikke behøver å være galt at de rikeste er personlig nullskatteytere.

Les saken: – Ikke problematisk at de rikeste blir nullskatteytere

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ser formue-sprik som enda verre

Oppsiktsvekkende framvekst av inntektsforskjeller ble vist fram av Piketty på en storskjerm omgitt av de kjente Munch-maleriene i aulaen. I mange land får de 10 prosent rikeste nå 50-90 prosent av alle landets inntekter.

Men Piketty er enda mer opptatt av økende ulikheter i opphopning av formuer, enn han er av lønnsforskjeller, kom det fram på møtet, som ble arrangert av Universitetet og tankesmia Agenda.

– Boka skifter fokus fra ulikheter i lønn, til ulikheter i formue, sa Piketty til en stuende full forsamling av studenter, politikere, forskere, journalister og andre interesserte.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Forskjellene i formuer er enda større. Opptil 70 prosent av den økonomiske veksten i USA fra 70-tallet er absorbert av de øverste 10 prosent på formuetoppen. I USA begynner det å bli enighet om at dette gjør finanssystemet sårbart, sa Piketty.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Milliardærene vokser tredobbelt

– Økning i et lands formue er ikke noe problem, mener imidlertid Piketty.

– Det gale oppstår når formuene, slik vi nå ser også i Europa, blir ulikt fordelt, sa økonomen.

– En oversikt over de årlige listene over verdens rikeste personer i magasinet Forbes, viser at milliardærenes formuer vokser tre-fire ganger så fort som landenes, verdensøkonomiens og gjennomsnitt-borgernes formue, forteller Piketty.

Tabellen hans viser at de rikestes formuer vokste 6,8 prosent i året fra 1987-2013. Verdens gjennomsnitt per voksen person var 2,1 prosent, mens verdens verdiskaping økte med 3,3 prosent i året.

- Dette kan ikke fortsette i det uendelige. Det må stoppe et sted, framholder Thomas Piketty.

Les også: Tankesmien Agenda vil innføre eiendomsskatt i hele landet

Svaret? Progressiv skatt

Hva er forklaringen på dette spriket i utvikling? Privatiseringen av offentlige verdier er en viktig del av dette ifølge Piketty. Han trakk fram Italia som eksempel. De ligger helt på topp i utvikling av privat formue, mens staten har nesten 100 prosent gjeld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi må ikke være naive når det gjelder disse rikingene. Se på telesektoren. De store selskapene som skaffer seg lisenser på mobilmarkedet på ulikt vis, er ikke innovative. De har ikke oppfunnet telefonen, sa han, tilsynelatende intetanende om Telenors Vimpelcom-skandale på lisensmarkedet i Usbekistan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Deretter kom han inn på løsningen:

– Progressiv beskatning av inntekter og formuer. Hadde de største formuene økt i samme takt som gjennomsnittet, hadde jeg ikke sett behov for endringer i skatten. Men det behovet er der nå, framholder Piketty.

Han viste fram kurver som viser historien til toppskatten for formue, skatt og arveavgift for de høyeste arvene. Utover 1900-tallet økte de kraftig. Fra 70-tallet av sank de like fort.

– USA hadde toppskatter på opptil 80-90 prosent – og det ødela ikke kapitalismen! sier Thomas Piketty.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nordiske ministre vil sette fart på privatisering

– Hvorfor taus, Støre?

Nettopp skattedebatten raser i Norge, etter at Solberg-regjeringen fjernet arveavgiften, som Arbeiderpartiet ikke ønsker å gjeninnføre, og nå vil redusere formueskatten. Det siste kritiserer Ap fordi det gir landets rikeste store besparelser.

Men det ble ikke nevnt da Ap-leder Støre og administrerende direktør Skogen Lund i NHO satt i et panel som etterpå diskuterte Pikettys tanker.

Det får SVs stortingspolitiker Karin Andersen til å reagere:

– Nå har Piketty vist hvor viktig det er å beskatte både arv og formue. Nå har vi en regjering som vil fjerne begge, og Kristin Skogen Lund sitter på podiet. Og verken Jonas Gahr Støre eller Agenda-leder Marthe Gerhardsen utfordrer NHO på deres sterke press for å fjerne både arveavgiften og formuesskatten, sier Andersen til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man kan diskutere både nivå og hvem som skal betale, men nå er det klart dokumentert at skattemekanismer som er nødvendige for å sikre fordeling, fjernes i Norge nå. Da er jeg veldig forundret over at ingen av de to stiller det spørsmålet, legger hun til.

Til ABC Nyheter sier NHO-sjef Skogen Lund etter møtet at hun er for en rimelig likhet i samfunnet, men at det ikke behøver å være galt at de rikeste er personlig nullskatteytere.

Les saken: – Ikke problematisk at de rikeste blir nullskatteytere

SKATTENS HISTORIE: Slik har toppskatten på formue og inntekt utviklet seg overtiårene. Pilene peker nedover, viste Thomas Piketty i Oslo-universitetets gamle aula. Foto: Thomas Vermes.SKATTENS HISTORIE: Slik har toppskatten på formue og inntekt utviklet seg overtiårene. Pilene peker nedover, viste Thomas Piketty i Oslo-universitetets gamle aula. Foto: Thomas Vermes.