Ny bølge kraftutbygging: Vann og vind skal temmes for å øke kraftproduksjonen i Norge kraftig. Illustrasjonsfoto: Foto: Gorm Kallestad/NTB SCANPIX.
Ny fornybar kraft med støtte fra elsertifikater:

NVE har godkjent 62 nye kraftverk for grønn sponsing

Et halvt år etter innføringen av ordningen med elsertifikater har NVE godkjent 61 vannkraftverk og ett vindkraftverk. Tre investorer har fått avslag.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no

Tekst:

Onsdag 25.07.2012, kl. 10:28

Skriv ut 9

Dette er grønne elsertifikater:

  • Et elsertifikatmarked er et støttesystem for å fremme fornybar elproduksjon, som f.eks. ny elproduksjon fra vind, bio, bølger og vannkraft.
  • En elsertifikatordning pålegger den enkelte forbruker å kjøpe en viss andel av kraft som har slike elsertifikat.
  • Forbruker må betale for dette elsertifikatet i tillegg til strømprisen.
  • Et krav om elsertifikater vil kunne øke energiutgiftene for hver enkelt forbruker.
  • Hvor mye ekstra forbrukeren må betale vil avhenge av hvor mye ny produksjon som kan realiseres og kostnadene med å bygge ut den nye produksjonen.
  • Produsentene av ny produksjon får elsertifikater etter hvor mye de produserer av ny elproduksjon som oppfyller kravene for å få elsertifikater.
  • Produsentene får dermed en inntekt fra elsertifikatsalg i tillegg til inntekt fra strømsalg. Ordningen er innrettet slik at de billigste prosjektene blir bygd ut først.
Kilde: Olje- og energidepartementet.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hadde per i går ferdigbehandlet 65 søknader om støtte til investeringer i ny fornybar kraft, fra ordningen med elsertifikater.

62 av søknadene ble godkjent, mens tre av de planlagte kraftverkene etter NVEs vurdering ikke oppfylte betingelsene.

Det viser NVEs liste over prosjekter de har behandlet.

Gir 72.800 kiloWatt

Effekten de nye godkjente kraftverkene vil gi, er 72,8 MW, som er ensbetydende med 72.800 kiloWatt. De vil inngå i det norsk-svenske markedet for elsertifikater som ble satt i verk fra nyttår.

Over et år vil produksjonen fra disse første elsertifikat-prosjektene bli 251,24 GigaWatt-timer (GWh), det vil si 251,24 millioner kWh.

Langt fram

Det utgjør forsvinnende lite av målet for norsk elsertifikatstøtte til nye vindkraftparker og småkraftverk. Målet er at Sverige og Norge hver skal støtte utbygging som vil gi 13,2 TWh.

Det utgjør 13.200 GWh. De hittil godkjente anleggene utgjør med andre ord 1,9 prosent av målet.

I alt har NVE fått 195 søknader fra investorer som gjerne vil ha subsidier for å bygge nye kraftverk.

Merpris for strømkundene

Det er alle landets strømforbrukere som betaler for ordningen. Ifølge NVE vil elsertifikatene koste omtrent 0,75 øre per kWh du bruker i år. 

Les også: Milliardærer kan få sponset sine investeringer.

Utbyggingen av småkraftverk forutsetter også omfattende utbygging av nye kraftlinjer.

Les også: Ikke lett å oppdage ny strømavgift.

Subsidieringen for bygging av mer fornybar kraft i landet får varm støtte fra dominerende miljøorganisasjoner i Norge - men ikke alle.

- Klimatiltak er når større trussel for naturen enn klimaendring, sier for eksempel Rune Aanderaa i SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) til ABC Nyheter.

Langdryg prosess

Det var i desember 2010 at den svenske og norske regjeringen ble enige om en avtale om 26,2 TWh ny fornybar energi. Utbyggingen av ny vind-, vann-, bio- og andre former for ny, fornybar energi skal betales med en liten avgift på kjøp av annen strøm.

Da hadde tatt elleve år før ideen først kom på bordet.

Les: Langt svangerskap for Maud og Terje.

Les flere miljønyheter her.

Les de siste nyhetene.

Les også

Relaterte temaer

Lesernes kommentarer

Jan Olaf Per Knutsen

25. juli 2012 - 11:13

Grønne sertifikater???

RØDGRØNNE SERTIFIKATER (FORDEKT ORD FOR MERE AVGIFTER.!!En skulle tro at et av verdes rikeste land kunne finansiere el utbygningen uten å RANE landes inn byggere må det en revulusjon til her i landet for å få normale tilstander???

Ola Gunnar

25. juli 2012 - 14:41

uten å RANE landes inn byggere

Det er jo litt merkelig at ingen ser dette. For dette har jo skjedd siden slutten av 70 åra.... Og det kommer mer RAN fra staten fremover. Mvh AP

Knut Amundsen

25. juli 2012 - 11:14

Dette er en merkelig form for finansiering

Som vanlig er det den lille mann i gata som skal betale for de store guttenes innvisteringer.
Dette ser vi gang på gang både i kraftindustrien og i samfertselsektoren.
Men i min verden er dette feil.
Om en bonde ønsker og selge mere melk til meieriet så må han produsere mere melk.
For at han skal kunne produsere mere melk må han ha flere kjyr.
Men han kan ikke sende regningen på de nye kyrene til meieriet !
Det er det bare staten og kraftselskapene som kan gjøre.

Arvid Andreassen

25. juli 2012 - 11:21

EL kraft.

Typisk AP regjering,folket skal betale.

Sigmund Abusland

25. juli 2012 - 12:05

Her var mange gode poeng.

Det verster er vel at disse investeringene om en del år vil vise seg å være bortkastet. Det er vel bare CO2 kvote handelen som er enda værre. Der åpnes virkelig opp for mafia virksomhet.

Niri Baklid

25. juli 2012 - 11:51

Knutsen, Amundsen og Andreassen klager

over å måtte betale 0,75 øre mer per kwh for fornybar energi. Kanskje de hadde måttet betale 10 øre mer uten utbygging. Jeg er glad vi slipper å høre klaginga vi da hadde fått.

Roar Rambo

25. juli 2012 - 13:07

Niri

ser gjerne at du begrunner den. "Kanskje" er ingen god grunn. Men det er så rart med de rødgrønne, det er bare å ordne en lov eller forordning, og vips så plukker de litt til ut av lomma til folk. Privatforbruket i Norge går ned hvert år, enda flere bruker varmepumpe. Private investerer og bruker derfor mindre, men prisen stiger? Samme er det med nettleia, folket blør for investeringer i nettet som ikke raker det private forbruket.

Niri Baklid

25. juli 2012 - 16:19

Kald vinter etter tørr høst

vil garantert gi høge strømpriser, ikke bare kanskje. Da vil det bli ei fordobling til 80 - 100 øre, ikke bare 10 øre økning.Det er framtidsretta å bygge ut fornybar energi, men noen Frp-folk ser ikke lenger enn til sin egen lommebok noen måneder fram i tid.

Knut Amundsen

26. juli 2012 - 7:52

Niri Baklid

Det har ingen ting med de 0,75 ørene og gjøre men måten kraftselskapene driver på.
Det er ikke normalt at en bedrift som ønsker og øke sin inntjening sender regningen til kundene sine på innvesteringen.
For å vise deg det litt mere folkelig .
Når en bonde ønsker og levere mere melk til meieriet må han nødvendigvis skaffe seg flere kyr.
Han kan ikke sende regningen på kyrene til meieriet , kan han det der du bor Niri ?
Men det er akkurat det kraftselskapene gjør her , er det rett da ?
0,75 øre her og 0,75 øre der , alle monner drar og den sittende regjeringen er stadig ute med nye sugerør nedi lommeboka til folk.