Stat og kommuner kan tape 20 milliarder på elsertifikat
Elsertifikater:
- Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av fornybar kraft får en inntekt fra salg av elsertifikater i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi.
- Myndighetene skaper et marked ved å pålegge strømkundene å kjøpe sertifikatene.Inntekten fra elsertifikatene skal bidra til å gjøre det lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar kraftproduksjon.
- Markedet skal gi 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020.
På ni år, fram mot 2020, skal det gjennom den grønne sertifikatordningen fases inn 26 TWh i Norge og Sverige.
Siden overføringskablene til utlandet ikke vil kunne ta unna hele denne kraftmengden, vil kraftprisen i Norge bli lavere enn den ellers hadde blitt.
Les også: Så mye dyrere blir strømmen av utenlandskabler
Lavere kraftpris
I SSBs publikasjon Økonomiske analyser illustrerer forskerne Torstein Bye og Eirik S. Amundsen kostnaden ved å vise til at kostnaden ved ny fornybar produksjon, for eksempel vindkraft, er 50-60 øre/kWh.
Forwardmarkedet for kraft, gitt sertifikatmarkedet og økte krav om energisparing, antyder ifølge forskerne en kraftpris på 35 øre/kWh i 2017.
Det betyr at kraftprisen fram mot 2020 kan bli et sted mellom 10-15 øre lavere enn den ellers ville vært uten sertifikatordningen. Omsetningen av kraft i Norge er om lag 125-130 TWh per år, der stat og kommuner står for om lag halvparten hver.
«Stat og kommuner vil dermed kunne tape mellom 13 og 20 milliarder kroner per år på grunn av den grønne sertifikatordningen», skriver forskerne.
Les også: Du kjøper skitten strøm
Etterlyser balanse
Energi Norges kommunikasjonsdirektør Eivind Heløe kaller analysen tankevekkende.
– Den viserer som viser at konsekvensene både for kraftnæringen og offentlige myndigheter av et betydelig kraftoverskudd kan være betydelige, sier han.
Derfor mener han det er viktig med en balansert utvikling, der mer kraftproduksjon gjennom elsertifikatmarkedet følges av tiltak for økt utvekslingskapasitet med utlandet, mer kraftintensiv industri og økt elektrifisering av industri, transport og petroleum.
– Ser vi et kommende kraftoverskudd sammen med en utvikling der utbyttenivåene går opp når resultatene svekkes, betyr dette at kraftselskapenes evne til å gjennomføre det investeringsløftet vi står foran svekkes, sier han.
Les også: Kjernekraftstopp kan gi prisboom
Usikre faktorer
Politisk rådgiver Ivar Vigdenes (Sp) i Olje- og energidepartementet understreker imidlertid at han er svært fornøyd med at elsertifikatmarkedet er på plass, og mener det gir store muligheter for norsk næringsliv.
– Det er imidlertid usikkerhet rundt totaleffekten denne ordningen vil kunne få på kraftprisen, både for kraftforbrukere og kraftprodusenter. Isolert sett vil økt kraftproduksjon trekke i retning av lavere markedspris. Samtidig vil mange andre usikre faktorer påvirke kraftprisen i det nordiske kraftmarkedet fremover, sier Vigdenes.
– Det som likevel er sikkert er at økt kraftproduksjon vil gi en mer robust strømforsyning. Vi ønsker bedre forsyningssikkerhet, økt industriproduksjon, elektrifisering av flere områder i samfunnet, kort og godt å bygge landet, sier Vigdenes.
Les også:
Utviklet alternativ til diesel - fikk kjemperegning
Verden bygger 62 nye atomreaktorer
Lesernes kommentarer
Robin Andersen
13. juli 2012 - 10:07
Begyner i det små
Slik blir det også med elsertifikater, først stikker staten ett lite sugerør inn på kontoen din, og når sjokket har gitt seg. Så skrur dem gradevis opp trykket.
Dette er tyveri gjort lovlig. Og problemet er jo att politikerne råder allerede over så mye penger, att de velter seg i sosialistiske, snilistiske forslag uten rot i virkeligheten, og ingen krav eller ansvar legges på politikerne.
Eks. på idioti, er feks. Nynorsken. Noe som burde vært en hobby for spessielt intresserte, blir en kulturskatt som det norske folk skal plages med (og betale for). Så politikerne har for stort budsjett, de begyner og fantasere og drømme seg bort i kultur, snilisme og luftslott uten rot i virkeligheten.De Må snart stilles til ansvar.
Hans Bugge
13. juli 2012 - 10:42
Bra Robin!
Staten er nådeløs ved innkreving av skatt og avgifter og oppfører seg som "fulle sjømenn" når de bruker (forbruker) statskassa!!
(Unnskyld til sjømennene, dette er bare en floskel!)
Politikerne ødsler og sløser med skattekronene våre uten å vise noen ansvarsfølelse! Robin, neste år er det valg, stem på fornuftspartiet....
Terje Karlsen
13. juli 2012 - 10:59
Fornuftspartiet
Hvilket parti det nå måtte være, så håper jeg du ikke blir skuffet. De fleste politikere er opptatt av sin egen makt, PR kåthet, og egne økonomiske fordeler som vanlige folk bare kan drømme om. Nå det kommer til stykket, driter de i velgerne. De er bare et nødvendig onde foe å komme til makten, godt hjulpet av finansakrobatene og media.
K. B.
13. juli 2012 - 11:27
Stemme.
Niri Baklid
13. juli 2012 - 18:45
Dei som kommenterer over meg her
Isak Pedersen
13. juli 2012 - 10:32
Momsen
Johnny Johansen
13. juli 2012 - 11:21
Du må ikke forvirre folket
Sølve Steinhvoden
13. juli 2012 - 13:14
MOMS eller merverdiavgift - ble innført 1. jan 1970
Otto Valand
13. juli 2012 - 10:34
Miljøregnskap blir veldig patetisk
Terje Karlsen
13. juli 2012 - 11:17
Miljøregnskap
Det hele er det vanlige politiske spillet for å komme frem i media og skaffe seg venner ved å dele ut prosjekt penger i øst og vest.
Sølve Steinhvoden
13. juli 2012 - 13:16
MOMS eller merverdiavgift ble innført ved årsskiftet 69/70
Jorunn Lauvstad
13. juli 2012 - 20:47
Alternativer
Vindturbinene har en del ulemper, og en må se på totalregnskapet når det gjelder energi. Da har jeg mer tro på å bore energibrønner ved alle offentlige bygg. De er ikke til ulempe for noen. Utgiftene kan være skremmende for kommuner som sliter med økonomien. Da kan Staten komme inn som en buffer. Den kan betale utgiftene i første omgang, og får så tilbakeført pengene i løpet av f.eks. åtte år gjennom det som spares av energi. Staten taper ikke på ordningen, og de offentlige byggene, f.eks. skoler, får etter åtte år bedre økonomi.