Frykter POD sniksentraliserer:Navarsete ber statsråden bekrefte at spilleregler blir fulgt

Politidirektør Odd Reidar Humlegård er klinkende klar på at han ønsker å krympe antallet politidistrikter fra dagens 27 til maks 10. Men Politianalysen - «tiårets viktigste politidokument» - er ennå ikke politisk behandlet i Stortinget.

Navarsete kommenterer syrlig Humlegård og Politianalysens (PA) begrunnelse for færre distrikter:

– Å ta utgangspunkt i størrelsen på ledergruppen til Politidirektøren og organisere fra toppen og nedover, gir ikke gode løsninger for fremtiden, slår Liv Signe Navarsete fast overfor ABC Nyheter.

– Det må tas mer hensyn til geografi og avstander enn det Politianalysen gjør. Vi vet at infrastruktur som strøm og telefon er sårbart, og at lokalkunnskap er viktig. Da må det tas hensyn til det. Vi vil bygge samfunnet og politiet nedenfra og oppover. Det er mest fornuftig og fremtidsrettet, sier Senterpartiets stortingsrepresentant.

Les også: Politimestre kritiske til sammenslåing av distrikt

Gigantdistrikter

Opprinnelig ønsket Humlegård & Co. seks distrikter. Noen av dem giganter: Landets nordligste slukte de tre nordligste fylkene, strakk seg fra Majavatn i Nordland til Kirkenes og var på tre ganger Nederlands størrelse. Mens distriktet kalt «Øst» skulle strekke seg fra Halden til Sør-Trøndelag.

Utvalget som klekket ut det hele besto av åtte personer, inkludert POD-sjefen selv.

Etterpå ansatte Humlegård to av utvalgsmedlemmene til å gjennomføre forslagene i analysen: Frede Hermansen, tidligere avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet, og tidligere skattedirektør Svein Ragnar Kristensen.

Mandag sendte Navarsete skriftlig spørsmål til justisminister Anders Anundsen (Frp), der hun ber ham bekrefte at Politidirektoratet ikke på egenhånd forbereder strukturendringer, men avventer drøftinger og vedtak i Stortinget.

Bakgrunnen er blant annet at hennes hjemfylke Sogn og Fjordane ifølge PA skal innlemmes i Hordaland – massiv motstand fra politimester, Politiets Fellesforbund og Fylkesmannen til tross.

Les også: POD forsinket med Politianalyse-svar

Ser ikke det lokale perpektivet

– Det er viktig for meg å få slått fast at den fremtidige organiseringen av politiet; både politidistrikt og den lokale organiseringen, skal behandles og vedtas av Stortinget, sier Navarsete.

– Frykter du at POD overkjører den demokratiske prosessen?

– Jeg frykter ingenting, men vil arbeide hardt for å sikre at en ikke sentraliserer en tjeneste som er så viktig for folks hverdag. Jeg har ikke inntrykk av at POD helt ser det lokale perspektivet.

Les også: Refser Anundsen for bered­skaps-sommel

Skeptisk til mer makt

Senterpartipolitikeren er i likhet med justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap) også skeptisk til at POD vil ha mer makt over den operasjonelle styringen i politidistriktene i krisesituasjoner, og nå legger beslutningen om å opprette en nasjonal politioperativ sentral i Oslo på is.

Den ble sterkt anbefalt av Gjørv-kommisjonen, og iverksatt av den rødgrønne regjeringen. I stedet prioriterer Solberg-regjeringen å bygge et splitter nytt situasjonssenter til POD i et nybygg på Majorstua, avdekket ABC Nyheter sist uke. Ifølge direktør for krisehåndtering og beredskap Kaare Songstad vil POD ha mer operasjonell styring av ytre etat – altså politidistriktene og særorganene som Kripos og Økokrim.

Med andre ord: Oppstår det en krisesituasjon i Mo i Rana, ønsker POD fra hovedstaden å bestemme mer over håndteringen av selve operasjonen.

Les også: – Politiet i Oslo ikke rustet for kriser

– Elitens svar

– Det virker ikke som om Gjørv-kommisjonen blir fulgt opp på en god nok måte. Sentralisering er alltid elitens svar når det skjer hendelser. Jeg mener det er feil vei å gå, og regjeringen bør sørge for at Gjørv-kommisjonens tilrådning blir fulgt, sier Navarsete, og minner om at de store strukturendringene det nå legges opp til ikke ble anbefalt av denne:

– Utfordringene knyttet til holdninger, kultur og ledelse blir ikke løst ved å sentralisere politiet og få færre politidistrikt. Men en velger altså den letteste veien – sentralisering – og det er ille, sier Liv-Signe Navarsete, og understreker:

– Jeg er skeptisk til at POD vil ha mer makt i distriktene i forhold til operasjonell styring. Det vil føre til mer tungrodde system, og gjøre samarbeid mellom etater regionalt vanskeligere.

Les også: Årlig leiepris for politibyråkrater: 64 millioner kroner

Må ta egne avgjørelser

Da ABC Nyheter sist uke ba Justisdepartementet om en kommentar til at nasjonal politioperativ sentral var lagt på is, sendte statssekretæren en blåkopi av svaret vi hadde mottatt fra pressevakta i POD en time tidligere. Bortsett fra at svaret fra JD var signert med Hans Røsjordes navn.

– Frykter du at POD har fått for stor makt?

– POD har naturligvis nok kraft til å påvirke. Men departementene må ta egne avgjørelser. Dersom PODs tilrådning skal være absolutt, trenger en jo ikke politikere. Justisdepartementet må også lytte til hva lokale og regionale styresmakter og organisasjoner – inkludert politiet – mener, sier Liv-Signe Navarsete.

Justisminister Anders Anundsen må svare på Navarsetes spørsmål over helgen.

Les også: Over 400 ferske politifolk uten jobb

Prinsippene for beredskapsarbeid

POD skal styre mer av det operasjonelle i ytre etat i krisesituasjoner. Her er de gjeldende, overordnede prinipper.

«Til grunn for alt sikkerhets- og beredskapsarbeid ligger prinsippene: ansvar, nærhet og likhet.

Ifølge regjeringen innebærer ansvarsprinsippet at «den etat som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området». Hovedregelen er at det enkelte departement, direktorat og annen statlig myndighet har ansvaret for beredskapen og krisehåndteringen på sitt område. Likhetsprinsippet innebærer at den organisasjon man opererer med under kriser, bør ligne mest mulig på den organisasjonen man har til daglig. Begrunnelsen er at så vel individer som organisasjoner fungerer best, ikke minst under press, når de kan løse sine arbeidsoppgaver i henhold til kjente prosedyrer og regelverk. Nærhetsprinsippet tilsier at kriser skal håndteres på et lavest mulig organisatorisk nivå. Her legger man til grunn at de som står nærmest til å hjelpe, normalt vil yte den raskeste og mest målrettede assistansen.

I tillegg har regjeringen, etter 22/7, innført et fjerde prinsipp om samvirke. Samvirkeprinsippet stiller «krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering».

Innføring av samvirkeprinsippet medfører ingen endring i de tre øvrige prinsippene; ansvar, nærhet og likhet.»

Kilde: Rapport fra 22. juli-kommisjonen