Har kartlagt Utøya-aksjonen med GPS-data
Fakta:
*Hovedpunktene i kritikken går på at Anders Behring Breivik ikke ble stanset etter bomben i regjeringskvartalet og den lange utrykningstiden til Utøya.
*Det tok 77 minutter fra Breiviks bilbombe gikk av, til Kripos fikk sendt ut riksalarm til alle politidistrikter. Varslingen ble i mange distrikter sendt til PC-er og e-post-adresser som ikke ble regelmessig lest. Det ble ikke satt ut veisperringer på Sollihøgda før etter alarmen ble sendt ut.
*Politiet hadde allerede ni minutter etter bomben fullt registreringsnummer på Breiviks bil, og beskrivelser av ham. Dette ble ikke formidlet til Kripos og i riksalarmen. Det ble heller ikke sendt ut etterlysning.
*Kapasiteten på nødnummeret 112 ble sprengt under Utøya-skytingen. Flere av dem som kom gjennom, opplevde å ikke bli tatt på alvor.
*Det tok politiet nærmere 70 minutter å pågripe Anders Behring Breivik på Utøya etter at Nordre Buskerud fikk den første varslingen.
*Den første patruljen som kom til kaia i Utvika, tok seg ikke umiddelbart over til øya i tråd med skyting pågår-instruksen.
*En rekke båter var tilgjengelig på Utvika camping 300 meter unna, men de to første betjentene fant dem ikke.
*Politiet uttalte i starten at usikkerheten rundt hvor mange gjerningsmenn som var på øya, gjorde at de ikke kunne rykke ut, mens Nordre Buskerud i sin interne rapport slo fast at de tidlig visste at det bare var én gjerningsmann.
*Problemer med sambandet, dårlig kommunikasjon og forvirring rundt hvor politistyrkene skulle samles, preget operasjonen.
*Endelig oppmøtested ble satt til Storøya, 3,6 kilometer fra Utøya, istedenfor på ferjeleiet i Utvika 600 meter unna. Politibåten ble satt ut 10 kilometer fra Utøya.
*Politibåten ble overlastet og fikk motorstopp midtfjords. Deltamannskapene måtte plukkes opp av private båtførere.
*Oslo-politiets helikopter sto på bakken på grunn av ferieavvikling. Flere av ungdommene på Utøya og deres foreldre ble likevel lovet at et politihelikopter var på vei. Helikopteret kunne uansett ikke fraktet Delta-troppen.
*I desember fastslo Nordre Buskerud at kommunikasjonsproblemer og rutinesvikt kan ha gitt en hypotetisk forsinkelse på 16 minutter.
*Politiets interne evaluering konkluderte i mars med at man ikke kan si med sikkerhet at flere liv hadde blitt spart selv om man hadde handlet annerledes.
*Stortingets presidentskap har klaget på manglende sikring av Stortinget etter bomben i Oslo. Statsministerboligen ble heller ikke sikret godt nok.
*Stortingets 22. juli-komité kritiserte i mars samarbeidet mellom politiet og Forsvaret.
Dataene gir svar på blant annet hvor mye tid politiet tapte på å kjøre feil, og hvor nær Beredskapstroppen var båter som allerede var ute på Tyrifjorden, ved det første stedet de kjørte ned, skriver Aftenposten.
De har fått tilgang på korrespondanse som viser at kommisjonen har krevd tilgang til en speilkopi av hele databasen med GPS-data for bilene, det såkalte Locus-systemet.
Manglende sambandsdekning mellom Beredskapstroppen og Nordre Buskerud politidistrikt skapte forvirring under utrykningen. Personer med båt tilgjengelig kom heller ikke gjennom.
Dataene for hvert enkelt utrykningskjøretøy skulle etter rutinene egentlig vært slettet, men kommisjonen fant ved årsskiftet ut at de var beholdt ved en tilfeldighet under en sikkerhetsoppdatering.
Denne informasjonen var ikke en del av politiets egenevaluering fra Sønderland-utvalget, men det er uklart om den medfører sterkere kritikk fra kommisjonen enn politiet ga seg selv.
Les også: Kraftig kritikk mot politiet i 22.juli-rapport
– Knusende dom
VG skriver fredag at de erfarer at kommisjonsrapporten kommer med en knusende dom over norsk politi. Den skal også ramme både regjeringen og enkelte tjenestemenn.
Kommisjonen har bestemt seg for å anonymisere politiansatte og andre de omtaler, under ledernivå.
Rapporten vil avsløre svikt på svikt fra systemer, manglende teknologi og rammevilkår, dårlig ledelse og beslutningsvegring, skriver avisa. Den skal avsløre nye og hittil ukjente fakta som vil være i strid med rapportene som flere av etatene, inkludert politiet og Politiets sikkerhetstjeneste, selv har publisert.
Les også: Politiet tviler på at 22.juli-rapport får følger
– Nedprioritert siden 2005
Heller ikke regjeringen slipper unna. Kommisjonen skal ha konkludert med at samfunnsberedskapen har vært underprioritert i store deler av regjeringstiden til statsminister Jens Stoltenberg, helt siden 2005.
En av dem som får kraftigst kritikk, skal være Ingelin Killengreen, som gikk av som politidirektør et halvt år før terroraksjonen. Hun blir, ifølge VG, holdt ansvarlig for de overordnede svakhetene i organisering, planverk, beredskap og bemanning.
Killengreen ønsker ikke å kommentere lekkasjer i forkant. 22. juli-kommisjonens leder, Alexandra Bech Gjørv, ønsker heller ikke å kommentere lekkasjene overfor avisen.
Rapporten fremlegges mandag ettermiddag.
Les også:
Lederfrafall i statlige etater etter 22. juli
Lesernes kommentarer
Erling
10. august 2012 - 15:28
Nå må de ansvarlige
Bjørn Skuggevik
10. august 2012 - 15:35
Sikkerhet, beredskap og politireform 2000
Utvelgelsen av ledere skje på en annen måte enn i dag. Hvilket annet land er det som ville velge en psykiater, som i tillegg var utan erfaring fra politiet, som politidirektør? Og det var også svært lite diskusjon om det mildt sagt kontroversielle valget. Hvorfor? Internt i politiet er det tradisjon for å ikke kommentere slikt. Killengreen og hennes kumpaner har sørget for at din karriere er over hvis du ytrer deg fritt.
Og hva med Janne Kristiansen som PST sjef? En profilert forsvarsadvokat gjennom mange år, uten noen relevant erfaring fra politiet, blir sjef for vår sikkerhetstjeneste! Andre land ler seg vel i hjel? Dette er mulig bare i Norge. Hva blir det neste, en sykepleier eller en lærer!
Noe har vel også sammenheng med at de som sitter på stortinget stort sett ikke er bedre. De har ikke relevant yrkeserfaring. Ledere av de forskjellige komitteer eller sågar departementer har annen utdannelse enn det tema kommitteen behandler (hvis de har noen utdannelse?) Man kan f.eks. bli finansminister uten økonomisk uttdannelse eller justisminister uten jus!!! De leser og leser rapporter og avholder møter, men uten praktisk erfaring kan det ikke bli bra nok. Og som i serien javel statsråd blir de godtroende ført bak lyset av fast ansatte byråkrater i departement og direktorater, hvor vi igjen møter den samme typen ledere som i politiet. Valgt på feil kriterier og livredde for å avsløre sin egen inkompetanse.