- Hvorfor ble jeg ikke skutt?
OSLO TINGHUS (ABC NYHETER): Etter to uker med vitnemål fra overlevende etter massedrapene på Utøya, avsluttes i dag denne delen av rettssaken.
Siste vitne er Adrian Pracon (21) som overlevde etter å ha blitt skutt på Sydspissen av øya. Han kaster et kjapt blikk mot tiltalte Anders Behring Breivik når han inntar vitneboksen.
- Jeg vet ikke hvorfor han ikke skjøt. Hvorfor ble jeg spart når så mange andre ikke ble spart når så mange andre tryglet for sitt liv, sier han.
Les også: Politiet: - Breivik ba om plaster til fingeren sin
Les også: Ingen sa det var flere gjerningsmenn på utøya
Han sier at Breiviks tidligere forklaring om akkurat dette kom som en overraskelse på ham.
Pracon forteller så hvordan han oppfattet den tiltaltes ord i retten: At han skal se høyreorientert ut - og ikke som en marxist - og at Breivik kjente igjen seg selv i 21-åringen som står ute i vannet.
- At han ser noe så grusomt i meg, det vil jeg ikke ta meg nær av en gang. Det er noe jeg ikke står for, sier Pracon.
Den andre forsvareren Geir Lippestad sier at han skjønner hvorfor Pracon ikke kan ta til seg tiltaltes forklaring om hvorfor han ikke skjøt 21-åringen, men sier det er viktig å forstå hva Breivik tenkte.
Pracon sier at det vil også han gjerne vite.
- Breivik gjorde en tabbe ved å spare meg, hvis vi ser det fra hans perspektiv. AUF og Arbeiderpartiet står meg nå enda nærmere hjertet, sier han.
Etter 21-åringens sterke vitnemål tar Anders Behring Breivik selv ordet, men bidrar ikke til å forklare hvorfor Pracon ble spart.
- Det kom en påstand at jeg kom med et utrop, men det har jeg ikke verifisert i politirapport. Men når han sier det, husker jeg det. Det var ikke i sinne, men et kalkulert psykologisk angrep for å demoralisere de som svømte for å sørge for at de druknet.
- Det var min eneste kommentar, sier tiltalte.
Pracon blir sittende i vitneboksen vendt mot tiltalte når Breivik henvender seg til retten.
Også i går tok den tiltalte selv ordet. På slutten av rettsmøtet sa han at de mer enn tredve vitnemålene fra overlevende, nesten har gjort ham mentalt skadet og at han brukte mye tid på å skjule sine følelser i rettssalen.
Anders Behring Breivik mente også at det var viktig å til formidle retten og tilhørerne at han ikke hadde bannet ute på øya, slik noen av vitnene har fortalt.
Alene med gal drapsmaskin
Etter sitt første møte med gjerningsmannen ved Sydspissen - hvor altså livet hans blir spart - blir 21-åringen liggende utslitt i vannkanten og se AUFs båt legge fra.
- Når jeg ser MS Thorbjørn forlate øya følte jeg meg helt forlatt, at jeg var alene på øya med en gal drapsmaskin.
- MS Thorbjørn gikk som et sakte spørkelseskip ut fra øya før den plutselig kjørte med full fart nordover. Det var den eneste båten, og jeg trodde den ville komme og redde oss...
- Det hørtes ut som en hammer mot en stålplate. Jeg tok derfor ikke lyden seriøst, for det er ikke uvanlig at det arbeides på øya, sier han.
Han går for å finne ut av hva som skjer og ser da gjerningsmannen skyte en jente.
- Hun klarer ikke å ta et skritt før hun går i bakken og han fortsetter å skyte. Jeg blir stående for jeg kunne ikke tro det, sier 21-åringen.
Han løper da ned over Teltplassen og inn i skogen sammen med mange andre.
- Vi kunne høre kulene som suste over hodet på oss og traff trærne.
Når han kommer til Sydspissen er allerede mange i vannet. Han hopper i vannet med klær og store støvler (- En dårlig avgjørelse, sier han), men må snu etter få meter.
- Noen prøver å hjelpe meg, men jeg ber dem bare fortsette fordi jeg skulle inn til land. Jeg går under vann og tror jeg skulle dø. Drukning har lenge vært den verste måten for meg å gå bort på. Men heldigvis er det langgrunt og jeg treffer en stein og får hodet over vann.
Han klarer å bevege seg mot land og står med vann halvveis opp på beina når gjerningsmannen kommer til Sydspissen. Pracon anslår avstanden til fem-seks meter.
- Han går veldig bestemt og stiller seg på en stein i vannkanten. Han står og ser ut over og så roper han høyt: Jeg skal drepe dere alle!
- Han blir så rød, stemmen hans sprakk og han ropte: Dere skal dø! Så skyter han villt mot de som svømmer.
Når 21-åringen så ser at det står røde søyler opp av vannet skjønner han at dette er alvor. Han beskriver det slik at Breivik hadde tunnelsyn og først etter en stund oppdager ham i vannet, selv om han står like ved.
- Jeg roper: Nei, ikke skyt! Da løfter han geværet opp til kinnet. Han blir stående og sikte og det virket som tankene vekslet mellom hode og hjerte. Det gjorde det hos meg også. Jeg var overbevist om at jeg skulle dø. Alt håp var ute.
- Men i det det virker som han skal trekke snur han på hælen og går uten et ord og forlater stedet.
- Jeg kollapset rett etter det.
Den andre av Breiviks forsvarere, Vibeke Hein Bæra, ber Pracon beskrive hvordan han oppfattet tiltalte de gangene han så ham.
- Det virket ikke virkelig. Bevegelsene var intense, men kontrollerte. Han var bestemt, tok lange skritt. Han så ikke mye rundt seg, han var fokusert på en ting. Han så ikke meg, selv om jeg sto rett ved siden av, han var mer opptatt av å gå dit det var flere folk, sier han om det første møtet ved Kafébygget.
- Jeg hørte ikke han si noe.
Den første gangen Pracon ser ham ved vannkanten er tiltaltes opptreden ganske lik.
- Det virket som om - det blir kanskje feil å si at han trivdes med, men at det var noe han kunne.
- Han var blek i ansiktet, men så skiftet det plutselig farge til rødt og han ble stående og rope og skrike. Når han rettet geværet mot meg fikk jeg blikkontakt. Det føltes som om han tok en lang vurdering. Når han snudde var han veldig bestemt.
Breivik kommer tilbake
Pracon blir etterpå liggende sliten og utmattet i vannkanten i lang tid (- En time, sier han). Han prøvde å kontakte politiet mange ganger og legger ut en beskjed til familie og venner på Facebook.
Like før klokken 18 før han kontakt med politiet som sier at de har folk på vei.
Så kommer Breivik tilbake til Sydspissen etter en halv times tid.
- Jeg var for sliten til å flykte. Jeg ser flere bli skutt, blant annet en jente som hadde kledd av seg på overkroppen og bevegde seg ut i vannet. Hun så mot meg med et blikk fylt av tårer.
- Hun blir skutt en gang til mens hun ligger i vannet...
- Skuddene fortsatte intenst. Jeg var sikker på at alle var døde, sier Pracon som ligger med en jakke over hodet.
Han titter forsiktig ut og ser støvlene til gjerningsmannen.
- Plutselig kjenner jeg en ubehagelig varme på høyre side av hodet, og så kjennes det ut som hele hodet eksploderer. Det var da jeg ble forsøkt drept.
Etter en stund åpner han øynene igjen og ser at gjerningsmannen går inn i skogen. Det kjennes som om hodet hans er blåst bort og han er usikker på om han faktisk lever.
- Når jeg oppdager at jeg lever og bare er skutt i skulderen ser jeg en jente i vannet og forsøker å hjelpe henne...
De to blir liggende helt paralysert, og forsøker senere å berolige hverandre når tre ekte politimenn dukker opp.
- Flere skreik mot dem. Men de kastet seg fort over oss og begynte å hjelpe.
Det kommer så båter til for å hjelpe og frakte bort de skadde.
- Først da skjønte jeg hvilket blodbad jeg hadde vært med om. En hvit båt kommer mot oss og det står rødt vann opp foran baugen...
På landsiden får Pracon hjelp fra ambulansearbeiderne. Han sliter fortsatt med den fysiske skaden, og er for tiden sykemeldt.
- Det er vanskelig å være glad for at jeg lever, sier han.
Bare 11 dager før massakren ble Pracon ansatt som fylkessekretær i Telemark AUF etter et halvt års medlemskap.
Les også
– Tenkte: Haha, jeg lurte Breivik
Breivik smilte da vitne kalte ham landssviker
- Uverdig av Breiviks forsvarer
Trodde det var en veldig dårlig øvelse
Reagerte sterkt på ti likposer
Lesernes kommentarer
John Løvaas
25. mai 2012 - 10:28
Eskil Pedersens kandidatur
Jeg ber de få som ennå støtter Eskil Pedersen tenke seg nøye om. Les Pracons vitnemål om hvorledes han følte seg forlatt og hvordan han beskriver den feige handlingen de som var på denne båten alltid vil måtte bære skammen for.
Tenk dere i arbeidersamfunnet i Skien, etterhvert kommer det bøker og andre typer skildringer som vil bli svært belastende for Eskil Pedersen og de andre som ikke ville hjelpe selv om de var i en absolutt trygg stålbåt. Som kjent trenger ingen kule gjennom en stålbåt.
Tror dere i Skien arbeidersamfunn at Ap tjener på at dere nominerer Eskil Pedersen når hele nasjonenetter 22 juli nærmest assossierer ham bare med feighet?
Med vennlig hilsen
John Løvaas
Gjermund Totland
25. mai 2012 - 11:21
Han er en skam.
Gunnar Celius
25. mai 2012 - 12:32
Eskil Pedersen
Tor Stokness
25. mai 2012 - 14:34
Hva ville dere gjort?
Jeg tar det for gitt at dersom en av dere tre som har ytret dere her var i Eskil Pedersens sted, ville dere ha grepet an situasjonen ganske annerledes, tatt opp kampen mot Breivik og personlig og egenhendig avvæpnet og uskadeliggjort ham. Uten tanke på at han muligens ikke var alene...
Steven Høyer
25. mai 2012 - 16:31
Hva ville dere gjort?
John Løvaas
25. mai 2012 - 16:44
Hets mot Eskil Pedersen?
Jeg ble først trist, så sint når jeg leste at Eskil Pedersen ville la seg nominere til stortingsplass. Det er vel sikkert bra han har noen som støtter seg, men det er ikke så veldig mange vil jeg inderlig håpe og tro. Husk at politiet ikke engang førte Eskil Pedersen opp på vitnelista mot Breivik. Hvorfor det, tror dere som støtter ham?
Jeg har grått, bedt,bannet og sverget i denne dypt tragiske saken. Jeg har lidt, jeg lider og jeg vil lide for de mange, mange som er rammet.
Jeg lider med de som ga sine liv på Utøya.
Jeg lider med de som overlevde, men som ble skadet både fysisk og psykisk.
Jeg lider med de etterlatte.
Jeg lider med de som prøvde å hjelpe.
Jeg lider med de som hjalp og fikk skader og traumer.
Jeg lider med de som hjalp.
Jeg lider med de mange store helter som døde mens de prøvde å hjelpe og trøste andre av sine.
Jeg lider ikke med de som rømte unna i den eneste sikre båten.
Jeg lider ikke med de som ikke prøvde å hjelpe de som hadde den eneste sikre båten med høye stålsider som ingen kule kan forsere.
Jeg lider ikke med de som ikke snudde når ungdom svømte for sine liv.
Jeg lider ikke med dem som sto for den feigeste handlingen noen gang uten noen som helst sammenligning i Norge i fredstid.
Har dere i Skien Ap spurt de ungdommene som så båten forlate dem mens de ble igjen på Utøya?
Har dere i Skien spurt de etterlatte?
Har dere i Skien spurt de skadde?
Har dere i Skien spurt de som lider?
Eller er det virkelig noen som tror at Eskil Pedersen er helten i denne tragedien?
Med uendelig trist hilsen
John Løvaas
Gunnar Celius
25. mai 2012 - 17:09
Hva vi ville ha gjort Stokness?
Ikke glem alle de frivillige på landsiden som risikerte sine liv i sine båter for å redde alle som lå på svøm fra kuleregnet fra utøya. Dette viser vel i høy grad hva andre ville ha gjort... og gjorde...?
Tor Stokness
25. mai 2012 - 19:04
Hva jeg ville gjort?
Glem heller ikke at det var en politimann til stede på Utøya, på sin fritid, for å ivareta sikkerheten. Han var blant de første som ble skutt og drept da han konfronterte Breivik.
Men jeg antar at du, Gunnar Celius, vet hvordan du ville opptrådt om du var i Eskil Pedersens sted?
Er det slik å forstå at vi med rette kan forlange av våre folkevalgte at de må være forberedt på å sette livet inn, og at de - dersom de ikke "innfrir," er å betrakte som kujoner?
Gunnar Celius
25. mai 2012 - 19:44
Kaptein eller leder
John Løvaas
26. mai 2012 - 10:52
Er det slik å forstå at vi
Nei Stokness det er ikke slik. Det er heller ikke det vi som stiller spørsmål til handlemåten til Eskil Pedersen mener. Det vi mener, og nok mest hele nasjonen mener, Stokness er at det var utrolig feigt av de på stålbåten Torbjørn å ikke hjelpe de livredde ungdommene som hoppet i vannet og svømte for sine liv. Mens frivillige helter kjørte rundt i plastbåter uten noe vern og hjalp ungdommene, stakk stålbåten Torbjørn av uten å bry seg i det hele. Det de gjorde som var i stålbåten Torbjørn, alle som en, var ikke bare feigt, det var utilgivelig.
Det er saken Stokness, det er sannheten og det er hverken heksejakt eller hetsing. Det er bare sannheten, uten forbehold bare sannheten. Og sannheten er noe alle må leve med. Husk Stokness, at å leve livet er som å tegne uten viskelær. Og det gjelder alle, absolutt alle. Selv for kujoner som du selv utrykker det.
Med vennlig hilsen
John Løvaas