ABC Nyheter

Moren skal ha karakterisert den lille sønnen sin som «aggresiv, klengete og hyperaktiv». Ifølge psykologen hadde hun store problemer med relasjonen til gutten.

Da han var fire år gammel ble det entydig anbefalt å finne et fosterhjem for Anders Behring Breivik. Men barnevernet fulgte ikke opp forslaget fra Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) der familien på tre var dagpasienter i nesten hele februar måned i 1983.

Psykologene der etterspurte senere flere ganger tiltak fra barnevernet.

Les også: Breivik skal vurderes på nytt

– Et svik

At barnevernet ikke fulgte opp, beskriver familiens psykolog på SSBU som «et svik» i et politiavhør som ABC Nyheter kjenner innholdet av.

– Dette var en alvorlig familiesituasjon med en gutt som sto i fare for å utvikle alvorlige problemer, og om barnevernet da valgte å ikke gjøre noe, så er det et svik, sier familiens behandlende psykolog i avhøret.

– Det er tragisk når man vet hva som skjedde etterpå, at han ikke kom over i en annen situasjon. Da kunne han hatt muligheten til å klare seg, er psykologens hjertesukk. 

Les også: - Kan bli aktuelt med tvangsinnleggelse

Alvorlige forhold

De snart 29 år gamle psykolgiske rapportene beskriver alvorlige forhold og at man er svært bekymret for fireåringen. Det er et team på åtte helsearbeidere, deriblant en psykolog og en overlege, som står bak vurderingene som sier at gutten må omplasseres «for å unngå en psykopatologisk utvikling».

SSBUs konklusjon var at moren ikke klarte å ta seg av fireåringen på en god måte, mens de ikke finner noe å utsette på forholdet hennes til den da ni år gamle halvsøsteren.

Institusjonen har ikke selv myndighet til å fatte formelle vedtak om omsorgsoverdragelse. Det ligger hos barnevernet.

Les også: Ber om ro rundt Breivik-diagnose

SSBU skriver at problemene man allerede hadde sett hos gutten ville forstørre seg og bli verre hvis han fortsatte og bo hjemme.

– Relativt normal

En annen psykolog studerte fireåringen som oppholdt seg i SSBUs barnehage i nesten fire uker.

Selv om barnet beskrives som «ekstremt ryddig», «småpedantisk» og «overdrevent opptatt av sånne ting som å ikke søle, rote og lignende», så skriver denne psykologen at han «fremstår som relativt normal».

Psykologenes konklusjon er derfor at «hovedproblemet til Anders var forholdene hjemme. Prognosen var god hvis han kom over i en annen omsorgssituasjon, slik det viste seg at han fungerte når han var i barnehagen».

Les også: Godkjenner Breivik-rapporten

– Passivt barn

I en søknad til Barnevernkontoret 25. mars 1983 om forsterhjemsplassering, skriver psykolgen ved SSBU:

«Anders er blitt et kontaktavvergende, litt engstelig, passivt barn, men med et manisk preget forsvar med rastløs aktivitet og et påtatt, avvergende smil (...) Det blir meget viktig å komme med tiltak tidlig som kan forebygge en alvorlig skjevutvikling hos gutten».

10. mai 1983 møtes representanter for barnevernet og SSBU. Der blir de enige om at et fosterhjem vil være det beste. Men moren motsetter seg dette, og hun trekker seg også fra et kompromiss om «weekendfosterhjem».

23. januar 1984 purrer SSBU på svar og lurer på hvordan saken har utviklet seg. Psykologen kan i dag ikke huske at de fikk noe svar etter dette, og i journalen finnes det heller ikke noe som tyder på at barnevernet reagerte.

Les også: Tre vanlige borgere skal dømme Breivik

– Ville ikke sverte

Da Anders Behring Breiviks far ble kjent med forholdene ba han umiddelbart om foreldreansvaret for fireåringen. Men da dette ble behandlet som en hastesak i retten, så ikke dommerne nødvendigheten av å umiddelbart omplassere gutten.

Dette tolket faren dit hen at retten allerede har bestemt seg for at han ikke skulle få omsorgen, og han gikk derfor ikke videre med saken.

Farens advokat sa at han og hans nye kone gjerne tok over omsorgen, men de ville ikke gå til retten med dette fordi de ikke vil være med på «å sverte hans nåværende situasjon for å få ham».

Les også: Rettpsykiaterne er ferdige med Breivik

Les flere nyheter her