ABC Nyheter

Temperaturøkningen setter i gang flere prosesser som fører til plutselige og markante endringer i økosystemet.

Generelt sett skulle varmere vann og mer lys føre til økt primærproduksjon. Men i Polhavet vil nettoproduksjonen gå ned, og gi mindre mat til høyere organismer.

– Økosystemet er sammensatt av mange organismer og prosesser som alle er temperaturavhengige. Vi har undersøkt hva som skjer med bakterievekst, respirasjon (ånding), beiting, eggproduksjon, og vekst under ulike vanntemperaturer. Summen av disse prosessene bestemmer hvordan hele økosystemet utvikler seg. Vi finner at det skjer ting raskt i intervallet 4-6 grader, sier prosjektleder Paul Wassmann til NTB.

Vippepunkt

I dette temperaturintervallet har forskerne identifisert et såkalt «tipping point», eller vippepunkt, der systemet svinger over fra en tilstand til en annen, men ikke tilbake igjen.

Les også: NASA-video viser at verden har blitt varmere

Det mest betydningsfulle og plutselige skiftet skjer hos dyreplankton. Økt vanntemperatur påvirker fordelingen av nøkkelartene ishavsåte og raudåte. Den fettrike ishavsåten må vike til fordel for raudåten. Det får også store konsekvenser for hvor havet i nord er produktivt.

Ut av norsk sone

– Litt upresist kan vi si at ishavsåten beveger seg ut av den norske økonomiske sonen. Russland kommer til å bli en klimavinner som følge av dette. Produksjonen i Karahavet kommer til å øke. Vi vil se en invasjon av nye arter her, sier Wassmann.

Les også: 2011: Varmest og våtest på 100 år

Han er prosjektleder for det internasjonale forskningsprosjektet Arctic Tipping Points (ATP), som presenterte sine resultater under Arktis-konferansen Arctic Frontiers i Tromsø sist uke.

Raskere enn ventet

Oppvarmingen av Polhavet skjer raskt. Mye raskere enn hva forskerne bare for noen få år siden trodde. I den første store klimarapporten om Arktis (ACIA) i 2006 viste gjennomsnittsberegningene av iskappen over Polhavet ville være halvert ved utgangen av århundret.

– Nå viser modellene at Polhavet om to tiår eller tidligere vil være hovedsakelig isfritt på sensommeren med et vinterdekke av ettårsis, sier en annen ATP-forsker Peter Wadhams fra Cambridge Univerisity.

Oppvarming

ATP-studien konkluderer med at de kritiske vanntemperaturene på 4-6 grader kan forventes over størstedelen av Polhavet innen år 2100.

– Temperaturutviklingen i Polhavet bestemmes av to ting: Innstrømmingen av varmt atlantisk vann og at isen smelter. Da får du soloppvarming av overflatevannet der varmen fra sola tidligere ble reflektert, sier Paul Wassmann.

Bikket 11 år før

I flere år har 2007 vært et merkeår for isutbredelsen i Polhavet. Den 16. september ble iskappen målt til et historisk minimum på 4,14 millioner kvadratkilometer.

– Mange tror at vippepunktet for havisen ble nådd i 2007. Men ved hjelp av statistisk langtidsanalyse har vi avdekket at vippepunktet ble nådd allerede i 1996. Antydningen på at dette ville skje, kom allerede i 1990. Da så vi en rask øking av variabiliteten i isutbredelsen. Det var et tegn på at noe kom til å skje. Men de arktiske nasjonene gjorde ikke hjemmeleksen mens det ennå var kaldt, sier Paul Wassmann til NTB.

Les flere nyheter her