Jordskjelvets avsløringer

Redningsarbeidere sørger for ofrene etter jordskjelvet. Foto: Jiang Hongjing/AP via Scanpix.
Redningsarbeidere sørger for ofrene etter jordskjelvet. Foto: Jiang Hongjing/AP via Scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Buddhist-munker reddet hundrevis fra døden etter jordskjelvet i Tibet. Men det får ikke omverdenen vite.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Grenseløst

I spalten «Uten grenser» har vi samlet internasjonale spaltister som lever utsatt til. Prosjektet ble dratt i gang av det norske ukemagasinet Ny Tid for første gang i 2006 med bidrag fra den russiske journalisten og Putin-kritikeren Anna Politkovskaja (1958-2006).

Formålet med prosjektet er å la stemmer fra andre deler av verden komme til orde i vår hjemlige debatt.

Tsering Woeser er født i Lhasa og er en av tibetanernes ledende forfattere. Hun har utgitt essaysamlingen Tibetnotater (2003), som ble forbudt i Kina, og hun har sittet i husarrest i Beijing.

Les hennes tidligere kommentarer:

Slik taper vi

Våre fengslende helter

Obamas rettigheter

Les mer fra våre andre Uten grenser-spaltister:


View Uten grenser in a larger map

Bakgrunn: 14. april ble grenseområdet mellom Kina og Tibet rystet av et kraftig jordskjelv i Qinghai-regionen. Over 2200 mennesker er erklært døde, mens det er registrert over 12.000 skader. Over hundre tusen mennesker mistet hjemmene sine. Overs. anm.

BEIJING, KINA (Ny Tid/ABC Nyheter): Utryddelsen som forårsakes av et jordskjelv kan ikke på noen måte omfatte alt. Snarere kommer mange ting som lenge har vært skjult i mørket, gradvis til overflaten.

Nei, man bør heller si at tingene brøyter seg vei ut av ruinene, for i Kyekhun, på det enorme snølandets opprinnelig vakre jord, har vi nå ikke annet enn ruiner. Fra ruinene som begravde tusener av liv den 14. april, virvler støv opp og blokkerer himmelen og sola. Og mens støvet spres, lar den verden være vitne til den mest brutale virkelighet.

Den første syvdagers dødsmarkeringen er over, og det som følger er «andre syvdagers-» til den «syvende syvdagers»-dødsmarkeringen nå i slutten av mai. Men for ofrene som har mistet sine kjære, har hver dag fra den første vært en markering av døden, full av minner og smerte.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Som Tripa Rinpoche fra Sershu-monasteriet, som brakte munker fra naboprovinsen for å drive hjelpearbeid, sa til kvinnen Lhamotso, som var overveldet av sorg:

«Hvis du føler at ritene som over tusen buddhistmunker og over førti rinpoches (reinkarnerte lamaer, overs. anm.) utfører for å fri sjelen til ektemannen din ikke er nok, er det best at du går hjem. Det har ingenting å si om du bor i ruiner eller i et telt, bare resitér et seksstavelses mantra for ektemannen din. Det er bedre enn å være dypt i sorg og smerte og gjøre ingenting, eller å skylde på alle for alt.»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Billighusene kollapset

Troen vår har igjen gitt en unik støtte i bitterhetens øyeblikk; det er ikke nødvendig å si noe annet om dette.

Jeg vil heller gjerne snakke om noe annet. For eksempel: Hvorfor kollapset så mange av husene til vanlige folk? Rapporter sier at flere enetasjeshus enn fleretasjeshus kollapset. Enetasjesbyggene var for det meste bygd av murstein.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dorje, et jordskjelvoffer, beskrev det slik: «Etter at bygningene kollapsetkollapset var det ingenting annet enn løs sand, så hvis man ikke var blitt knust til døde, ville man bli kvalt til døde.»

Folk som ikke kjenner til situasjonen, tror at dette var tradisjonelle tibetanske bygninger bygd av tibetanske folk. Selvsagt var dette tilfellet med noen av dem, som Changu-monasteriet, som ble alvorlig skadet. Men i den nærliggende landsbyen Changu, hvor det bodde rundt 1000 mennesker, var det mindre enn 100 som overlevde. Det var fordi lokale myndigheter i de senere år har lansert «nomadenes nybyggerboliger». Kinas myndigheter ba nomadene forlate beiteområdene, gi opp nomadelivet, flytte fra teltene sine og til nybygde nomadebosetninger.

Disse bygningene ble bygd i all hast og var populært kjent som «jerry-bygde» («jerry-built» er et uttrykk som brukes om dårlig konstruerte bygninger, overs. anm.).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frivilliges innsats

En jente bruker tibetansk til å skrive: «Da vi ga opp nomadelivene våre og begynte å bo i hus bygd av murstein og tømmer, trodde vi aldri at det ville ende slik: Hvordan kunne vi unngå å tenke på de svarte teltene vi levde i gjennom generasjoner, idet de såkalte hjemmene våre ble omgjort til gravene våre på et blunk?»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nomadenes nye hus, som er spredd over Tibets land, har alle store, skjulte farer. Dersom det i tillegg kommer et jordskjelv, kan det bare forårsake de største katastrofer. Som en venn sier det:

«Denne gangen bombarderte de folk med massiv mediedekning for å gjøre dem sorgtunge, og dermed få dem til å glemme å legge skylden på noen for de de dårlig bygde sosialboligene.»

Dette inkluderer selvsagt skolebygninger, ellers ville ikke det virkelige antallet barn som ble levende begravet blitt holdt tilbake. Det er bare en repetisjon av melodramaet rundt Wenchuan-jordskjelvet (12. mai 2008, overs.anm.), da mange unge menneskers død ble fornektet. Med tanke på dette trenger vi tibetanske frivillige som kan gjennomføre en upartisk undersøkelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er et annet viktig tema: Hvorfor påla myndighetene media åikke rapportere om de buddhistiske hjelpearbeiderne? Buddhistiske munker vises for det meste ikke i kinesisk media. Likevel finnes de kinesiske og utenlandske journalister, de tibetanske og han-kinesiske frivillige og nettbrukere, som bruker virkelige bilder og førstehånds bevis for å fortelle verden at våre buddhistiske munker er de raskeste, viktigste og ivrigste hjelpearbeiderne av alle.

Disse formidlerne roper ut mot urettferdigheten mot buddhistmunkene, som handlet så modig og uselvisk for å redde mange, mange liv. En kinesisk journalist avslørte i en reportasje at blant de som raskt kom fra Tibet for å utføre hjelpearbeid, «var det over 100 rinpocher (reinkarnerte lamaer) og nesten ti tusen buddhister.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Håper på Dalai Lama

Selvsagt ble denne reportasjen aldri vist av mediet han jobber for. Faktisk har buddhistmunkene som ikke er fra Kyekhu, allerede blitt bedt av de lokale myndighetene om å evakuere, og advart om at dersom de ikke gjør det, vil de møte problemer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den kinesiske politikeren Jia Qinglin sa 19. april at «de fiendtlige fraksjonene som kommer fra utsiden forsøkte å forstyrre og sabotere jordskjelvarbeidet». Utenom subtilt å hinte mot de buddhistiske hjelpearbeiderne, refererer han også til den hellige Dalai Lama, som ivrer etter å komme til katastrofeområde for å gi religiøs støtte og hjelp til ofrene.

Kina har ikke svart på Dalai Lamas forespørsel om å bli sluppet inn i Kina. Myndighetene lot heller Gyaincain Norbu, deres selvvalgte Panchen Lama – den nest høyeste lederen for tibetanske buddhister – besøke regionen. Gedhun Choekyi Nyima, som Dalai Lama valgte som Panchen Lama i 1995, forsvant fra offentligheten etter at han ble valgt, og det antas at han holdes under husarrest, overs. anm).

Det er både frustrerende og irriterende å se at myndighetene i denne supermakten har så begrenset toleranse! Katastrofens ofre trodde at flyene over hodene deres hver dag kunne bringe Gyawa Rinpoche (refererer til Dalai Lama), som kom for å fri de dødes tapte sjeler og bringe velsignelser fra himmelen til de levende.

De ventet uten stans. Da jeg hørte om dette, kunne jeg ikke hjelpe for å gråte.

Oversatt fra engelsk av Silje Bekeng.