Kjøreglad familievinner

I den største testen av kompaktbiler som er gjort i Norge står en kjøreglad vinner fram: Ford Focus.

Kompaktbilene er den største og viktigste bilklassen i Norge. Slik har det vært i mange år. Ifølge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken står kompaktbilene for hele 30,4 prosent av alle nye biler som selges i landet.

Sammen med bladet BIL har vi satt ti av de mestselgende og viktigste modellene i denne klassen under lupen. Bilene ble kjørt til sammen rundt 7000 kilometer.

Vi har målt støy, akselerasjon og bremser for å avdekke avvik sammenlignet med fabrikkens opplysninger.

Les også: Familien får holde seg hjemme

Testbilene representerer volumselgerne i klassen. Det vil si at de alle har fem dører og moderat motorisering, hvilket betyr rundt 100 hk under panseret og diesel på tanken. Fire av bilene har faktisk samme motor.

Selv om smak, behag og oppfølging fra lokal forhandler naturligvis er viktige elementer ved valg av bil, slår testen ettertrykkelig fast at det også er avgjørende forskjeller på bilene.

1. Ford Focus

En komplett kompaktbil som gir mye bil for pengene, selv om Focus er blant testens dyreste. Den oppleves som mer moderne enn klasseleder Golf.

Les også: - Folk positive til elbiler, men vil ikke ha

Focus kjører svært godt, og er stor nok til å kunne fungere som familiebil. Man blir rett og slett glad av å kjøre Focus, som dessuten tilbyr komfort- og sikkerhetsutstyr på et nivå som til nå har vært ganske fremmed i denne klassen. For eksempel styrer bilen inn i kjørefeltet igjen dersom den ufrivillig er på vei ut.

Minus for litt trangt baksete og et bagasjeromsgulv som ikke er flatt når baksetet legges ned.

2. Opel Astra

En strålende og undervurdert bil. Overraskende at Astra ikke selger bedre enn den gjør. God komfort med noen av klassens beste seter. Astra gir storbilfølelse i kompaktklassen, krydret med et snev av premium bilopplevelse. Pluss for stort bagasjerom med flatt gulv når bakseteryggene legges ned.

3. VW Golf

En storselger gjennom snart 40 år. Som bestselger både i Norge og Europa er Golf selve målestokken for alle kompaktbiler. Golfens enestående posisjon gir den sosial aksept i alle befolkningslag. Det blir aldri feil å kjøre Golf. Men det merkes at bilen har eksistert noen år. Modellen skiftes derfor ut om et snaut år.

Golf utstråler kvalitet med bortimot perfekt ergonomi. Alt er der du forventer det. Men både støynivået og prisen kunne vært lavere.

4. Skoda Octavia

Octavia framstår som det den forsøker å være; rommelig, robust, nøktern og rimelig. Vi har her en storselger i Norge, men i hovedsak som stasjonsvogn. Som kombi tilbyr Octavia et enormt bagasjerom og god pris. Selv spartansk utstyrt gir Octavia mye bil for pengene.

Av de ti testbilene oppnådde Octavia – som eneste – fire stjerner i EuroNCAPs kollisjonstestprogram. Alle de andre har fem.

5. Citroën DS4

Tøff og med mange kule detaljer som bidrar til at Citroën hinter mot premium bilopplevelse. DS4 er en av testens mest stillegående og tilbyr høy komfort. Også innvendig skiller bilen seg ut, men noen upraktiske løsninger gjør at form går foran funksjon. Eneste med setemassasje.

Citroën er bedre enn sitt rykte og et generelt sett undervurdert bilmerke. DS 4 er blant testens dyreste.

6. Mazda 3

Testens «dark horse» og nok en undervurdert bil. Mazda 3 bygges over samme tekniske lest som forrige Ford Focus. Derfor kjører den svært bra, og byggekvaliteten regnes som høy. Å velge Mazda 3 gir normalt et nærmest problemfritt bilhold.

Med en lengde på 4,46 meter er bilen blant klassens lengste utvendig, uten at Mazda har klart å utnytte dette fullt ut innvendig.

7. Renault Mégane

Interessant franskmann og storselger i Europa. Men i Norge får ikke Renault det til. Trist, for Megane er ingen dårlig bil. Den har en strålende motor med 110 hk effekt og et bagasjerom på 405 liter mot 350 liter i Golf.

Testteamet er enige om at setene ikke gir god nok støtte og at det derfor kan være vanskelig å finne optimal kjørestilling.

8. Peugeot 308

Forgjengerne til Peugeot 308 solgte svært godt i Norge, men 308 tok aldri norske bilkjøpere med storm. Det gode med bilen er motorens arbeidsvillighet og det lave innvendige støynivået. Dvaskt girskift trekker ned. En typisk midt på treet-bil.

9. Kia Cee'd

Bilindustriens First price-variant. Men Cee'd skal snart skiftes ut med ny modell. Bilen koster 100.000 kroner mindre enn testens dyreste modell, og er derfor et godt valg for dem som ikke har behov for å eksponere prestisje gjennom bilvalget. Klart best garantert med sju år på hele bilen gir forutsigbart bilhold.

10. Toyota Auris

Testens mest negative overraskelse. Dette er bilen Toyota har glemt om fem år. Mange i teamet klaget over setene, all den harde interiørplasten og den svake motoren (1,4 liter/90 hk). Der konkurrentene fokuserer på diesel i denne klassen, er Toyota mer opptatt av hybridløsninger for Auris.

Anerkjent robusthet trekker opp.

Les også: Elbilen som danker ut konkurrentene

Les flere bilsaker her

Lesernes kommentarer

Glad i kvalitet

Skal man bli glad i en bil må man ha en bil som holder og starter og har litt kvalitet. Da kan man glemme alle tyskerne og franskmennene på lista. Ville mye heller hatt toyota enn disse dårlige euro produktene.

Tar kvalitet for gitt

Jeg tror mange bilkjøpere tar kvalitet for gitt og velger bil med hjertet. Det er egentlig ikke så rart da mange mennesker tilbringer mange timer i bilen gjennom uken. Toyota lager gørrkjedelige biler og har alltid gjort det. Jeg er og har alltid vært bilinteressert og synes at Toyota og andre asiatiske biler er og blir kjedelige og de vekker ingen følelser. Selv kjører jeg en 26 år gammel fransk bil med hydraulisk fjæring og meget spesielle løsninger og den bilen er bare helt herlig. Det er faktisk et rituale hver gang jeg setter meg inn i den til tross for at jeg har eid den i 22 år. Noe sånt ville jeg aldri har følt for en asiatisk bil. Da min far tidlig på 1980-tallet byttet ut en nydelig femsylindret Audi med et drog av en seksylindret Datsun, trodde jeg verden skulle ramle sammen. Datsunen var elendig, og med bakhjulstrekk var den ufremkommelig på vinterføre, mens Audien med sitt freske drag og herlige motorlyd aldri stod fast. Nei, takke meg til europeiske biler, gjerne tyske, men franske og italienske vekker mest på de virkelige følelsene.

tviler ikke

Nye Focus har jeg ikke prøvd, men Astra har jeg testet. Den gikk som en drøm. Meget bra !! Det de som utfører testene ikke trenger å bry seg om, er opplevd kvalitet og reell kvalitet. Har en Golf 1.9 D 2007 modell. Når Ford og Opel lager biler med samme tillitsvekkende kvalitet på seter og interiør og like ryddig ergonomi som Golf, så kjøper jeg gjerne en av de. Det er ikke slik nå. Det er et billigere preg i disse to. Det ser en allerede på kanten av forsetene. En asiat er utvilsomt det sikreste OG kjedeligste, ja. Men den Golfen har vært prikkfri nå i snart 2 år nå, så den har holdt japansk kvalitet så langt.

japansk vs. tysk

kjøpte ny avensis samtidig som naboen kjøpte ny vw passat. Gjett hvem som har vært mest på verksted?

Japansk vs tysk

Jeg har ingen tro på at japansk kvalitet er bedre enn tysk, men japanerne holder det hemmelig når noe er galt med bilene. Mitsubishi var lenge kjent for å lage biler med få feil inntil det viste seg at ledelsen i årevis hadde holdt tett om at bilene hadde feil. Toyota er kjent for å bytte ut deler uten å fortelle eieren om det, nettopp for å opprettholde myten om at japanske biler holder høy kvalitet. Problemet her er den asiatiske kulturen som er kollektivistisk og hiearkisk i motsetning til den amerikanske og europeiske kulturen Resultatet av dette ser vi ved at den asiatiske kulturen fremmer kopister og ikke innovatører. Apple fant opp iphone og ipad, og asiatene var raskt ute med å kopiere. Mens amerikanerne fortsatt er mest innovative når det gjelder data, ligger europeerne foran når det gjelder biler. De "flinkeste" de siste 40 årene har vært VAG. De var nesten konkurs i begynnelsen av 1970-tallet fordi de hadde sovet i timen og trodde at VW type 1 (bobla) som var gammel teknologi og som hadde tjent inn gode penger på 1960-tallet, skulle kunne konkurrere på 1970-tallet. Heldigvis hadde de en fremsynt herremann i barnebarnet til Ferdinand Porsche, Ferdinand Piëch, som forstod at grep måtte gjøres. Audi ble kjøpt fra NSU og med det fulgte også K70 som opprinnelig var et NSU-produkt, men med konvesjonell motor i motsetning til Wankel-fenomenet NSU RO-80. Piëch hadde god hånd med Audi og gjennom Quattro-introduksjonen ble Audi løftet opp til et prestijemerke. De som virkelig følger med i bilverden, har forlengst avslørt japanernes bløff når det gjelder kvalitet. Min gamle mor som har en Suzuki måtte klage gjentatte ganger på sin nye bil som hadde et gåent hjullager før noe ble gjort. Det er ikke lett å være en 80 år gammel dame med en japansk bil med defekt. Min svigerinne hadde en splitter ny kostbar Lexus hybrid til 800'. På første langtur røk en coil og bilen måtte på Falcken planet. Nei, makan til lureri!