Forutså framtida for 50 år siden

Science fiction-forfatteren Arthur C. Clarke fikk veldig rett da han beskrev år 2000 i 1964.

Denne mannen forutså Internett

Allerede i 1964 forutså Arthur C. Clarke at vi ville kunne jobbe online ved årtusenskiftet.

Den britiske forfatteren og oppfinneren Arthur C. Clarke er kanskje mest kjent for sitt bidrag til filmen «2001: En romodyssé» fra 1968, som tar for seg hvordan verden ville se ut i 2001.

Clarke skrev manuset til den kjente science fiction-filmen i samarbeid med regissør Stanley Kubrick.

Åndet for fremtidsteknologi

Og det var ikke tilfeldig at nettopp Clarke fikk dette manusoppdraget.

Briten levde og åndet for å finne ut hvordan utviklingen av teknologi ville arte seg i fremtiden, og hvordan teknologien ville endre arbeids- og dagliglivet til fremtidige generasjoner.

I et BBC-program i 1964 fortalte han hvordan han så for seg at menneskene ville leve i år 2000.

Hør Clarkes spådommer i videoen øverst i artikkelen.

Clarke så for seg at i stedet for å treffes fysisk, ville fremtidige generasjoner ha et sosialt liv gjennom et nettverk på datamaskinen.

Med utviklingen av Internett, chatting og sosiale medier må han sies å ha truffet spikeren på hodet.

Les også: Slik blir fremtidens Internett

I samme innslag hevdet også Clarke at kirurger rundt årtusenskiftet ville kunne operere sine pasienter fra andre land enn der pasientene befant seg – gjennom telekommunikasjon.

Og i 2001 fant en slik form for operasjon sted for første gang da en kirurg i New York opererte en kvinne i Frankrike. Det vellykkede kirurgiske inngrepet ble kalt Operasjon Lindbergh.

Spådde nettbanker

I 1974 ga han derimot flere treffende spådommer i et intervju på den australske tv-kanalen ABC.

Da spådde han at innen 2001 ville alle hjem ha en kompakt konsoll bestående av skjerm og tastatur som vi kan bruke til å utføre banktjenester og hente all informasjon vi trenger.

Se intervjuet nederst i artikkelen.

Han gjentok også at menneskenes sosiale liv ville sirkle rundt denne maskinen og at arbeidstakere kunne jobbe hjemmefra, uansett hvor i verden de befant seg, så lenge de var koblet til et nettverk.

Denne nye teknologien ville berike menneskenes liv og ikke skape isolasjon, hevdet han videre.

Om han traff helt på det siste punktet, finnes det nok delte meninger om, men Internett har i hvert fall forandret folks hverdag.

Arthur C. Clarke ble 90 år gammel og fikk dermed med seg at Internett-spådommene hans virkelig hadde slått til da han døde i 2008.

Les mer: Arthur C. Clarke er død

Han ble adlet av dronning Elisabeth i 1998 og fikk tildelt en rekke priser og utmerkelser.

Les flere teknologisaker

Lesernes kommentarer

SF og fremtiden

En kan også vise til seriene om Star Trek, hvor flere ting som er blitt vist enten er blitt til virkelighet, eller er i ferd med å bli det. Kommunikatoren som Kirk & Co brukte i 60-årene er i dag blitt til mobiltelefoner som er mindre enn de som ble vist i serien. Datamaskiner som snakker er blitt virkelige (spesielt er det blinde som benytter seg av disse). Hypospray, hvor medisin blir før inn i kroppen ved hjelp av trykklyft istedet for med nål. Og en kan også kikke på andre oppfinnelser, spesielt ifra de som ble kalt "hard" SF forfattere, som f. eks Isaac Asimov. Deter min mening at vi vil få se flere oppfinnelser som har sin inspirasjon i science-fiction litteraturen i årene som kommer.

Sannsiger?

Å hevde at Clarke var "den første" til forutsi internett i 1964, er vel å strekke strikken litt vel langt. Her er et utdrag fra Wikipedia; "The history of the Internet began with the development of computers in the 1950s. This began with point-to-point communication between mainframe computers and terminals, expanded to point-to-point connections between computers and then early research into packet switching.
Clarke hadde i 1964 blitt godt informert om f.eks Echo ogTelstar satelittene som ble skutt opp i 1960-63, samt om ARPANET i 1962, som var en av flere forløpere for dagens globale Internett . Clarke var en dedikert science reader og hadde en tekniske bakgrunn og evner til å legge sammen to og to. Javisst har han fått æren for å være den første (1945) som foreslo å plasserer en passiv, reflekterende satelitt i en geostasjonær bane. Men, den første som virkelig snakket om å plassere noe der og beregnet denne banen, var en ungarsk rakettforsker i 1928.(ref. Wiki on geoorbit)
Alle historiene rundt Clarkes vitenskaplige arbeider har et visst Marconi preg over seg. Ikke den første, men "likevel" den første. Han var nok en bedre sci-fi forfatter, enn vitenskaplig sannsiger/oppfinner, slik han selv likte å omtale seg som.

Emanuel Minos

Kan også fortelle om en dame som på 1800 tallet, før vi fikk strømm, hadde en drømm om hvordan Internett ville bli brukt.
En meget intressan og alvorlig fortelling.

Allerede

for totusen år siden profeterte Johannes i sin Åpenbaring: De skulle gjøre et bilde for Dyret (det kapitalistiske og materialistiske menneskeego), og de skulle gi Dyrets bilde Ånd, så at det kunne tale, (TV og data) og gjøre så at de som ikke ville tilbe (underkaste seg) Dyret og dets bilde, skulle ihjelslåes (fratas sitt livsgrunnlag), og at ingen kunne selge og kjøpe uten dets merke (kort, huskekode og/eller identitetsnr.)